Vi liker å tenke på Norge som et fritt godt land, hvor alle som vil bli hørt har muligheten til det. Friheten til å dele våre synspunkter er en fundamental del av det å leve i et demokrati. Alle har rett til å si sin mening og aldri er det så viktig å få frem alle sider av en sak som når det er valgår. Norge har et meget godt valgsystem og alle som ønsker kan stille til valg. Alle kan fritt motta økonomisk støtte og ingen kan nekte et parti å drive aktiv valgkamp på et offentlig sted, så lenge det ikke forårsaker problemer for allmennheten. Når tiden kommer for stortingsvalg, føler vi oss alle trygge på at innen vi inntar valglokalene har vi hørt hva alle partier mener og hva de ønsker å utrette den neste perioden, men er det egentlig slik?

 

Partilederdebatten er en institusjon i Norge

Selv om det heter seg at alle partier som har sitt navn på stemmeseddelen, skal ha lik mulighet til å drive valgkamp, er ikke det realiteten. Det er et viktig forum hvor de små partiene aldri får tilgang og det er Partilederdebatten som blir sendt på TV. Partilederdebatten er en institusjon i Norge og har vært en viktig del av den norske valgkampanjen i over 50 år! Partilederdebatten er en unik mulighet for partiene og deres leder til å nå ut til et samlet Norge. Det er den ultimate reklameplakaten, hvor man ikke bare får formidlet sitt budskap, men man får forsvart dem overfor sine motstandere. Mens en helt nasjon sitter klistret til TV-skjermen, kan man plukke de andres partiprogrammet fra hverandre og bevise at deres løsninger ikke fungerer.

 

Taktisk eller arrogant?

Når man setter seg ned og skal overvære en partilederdebatt på en av Norges største TV-kanaler, forventer man at det er nettopp det man skal få: En debatt med ledere fra de ulike politiske partiene. Problemet er at det er ikke det man får. Man får en debatt blottet for alternativer, hvor bare de største og mest etablerte partiene er representert. Partier som Høyre, Frp, Arbeiderpartiet, SV, Krf og Senterpartiet har i alle år vært selvskrevne til disse debattene, mens partier som MDG og Rødt har stått i skyggen og ventet på sin tur. Nå som både Rødt og MDG har jobbet beinhardt i mange år, har de endelig sluppet til i det gode selskap, men hva med alle andre? Det er ikke riktig at det i et moderne demokrati skal være de høye herrer som skal avgjøre hvem som er verdig deltakelse i en debatt som omhandler hele nasjonen. Så hvorfor er det slik at ikke alle slipper til? Hvorfor er det slik at partier som Rødt og MDG må kjempe i mange år før de slipper til? Om et parti kan vise til støtte fra 5000 innbyggere med stemmerett, har de krav på å få stille til valg, men partilederdebatt, nei det får man altså ikke delta på. Norge har en rekke partier som har støtte fra mer enn 5000 personer i Norge og de burde da ha samme mulighet til å nå ut med sitt budskap. Så hvordan har det seg at de ikke får lov? Er det TV-kanalen som bestemmer, eller er det ufint spill i kulissene? TV-kanalene er ute etter seertall og gode diskusjoner, og en aldri så liten krangel trekker alltid seere. Så det er neppe TV-kanalene selv som sier nei. Trolig er det de større partiene som sier nei til å stille opp dersom de er nødt til å forsvare seg mot de mindre partiene.

 

Vi som står bak viernorge.no anbefaler alle å engasjere seg i kampen for en rettferdig partilederdebatt hvor alle blir hørt. Da, og bare da, kan vi slå oss på brystet og si, vi lever i et demokratisk land.