Det norske valgsystemet er basert på prinsippet om direkte valg og representantfordeling ut fra antall stemmer som avgis til den enkelte valglisten. Når man sier direkte valg, mener man at en enkelt person med stemmerett gir sin stemme til et bestemt politisk parti eller en enkeltperson som har stilt til valg. I Norge har man fritt valg og alle som ønsker å stille til valg kan gjøre så om de kan vise til nok støtte. For at et parti eller en person skal kunne søke om å bli ført opp på listeforslaget til kommune-, fylke- eller stortingsvalg, må de kunne vise til minimum 5000 stemmer fra sitt lokalsamfunn, eller fra Norge i sin helhet. Dette gjøres ved å samle underskrifter og overlevere dem sammen med søknad om listeplass, ikke senere enn 31 mars klokken 12.00.

 

Stemmerett

Alle norske statsborgere som er over atten år, eller fyller atten år innen slutten av valgåret, kan stemme ved kommune-, fylke- og stortingsvalg i Norge. Man trenger ikke oppholde seg i Norge, eller reise til Norge for å avgi sin stemme. Alle med stemmerett i Norge kan besøke sitt lokale konsulat eller ambassade og avgi sin stemme der. Man kan også forhåndsstemme ca. fire uker før valgdagen, om man ønsker det. I tillegg til alle med norsk statsborgerskap som er over atten år, kan alle over atten fra Sverige, Danmark og Finland stemme ved norske valg, om de har registrert seg som bosatt seg i Norge ikke senere enn 30. juni i valgåret. Andre statsborgere må ha vært registrert med sammenhengende bopel i Norge i minimum 3 år før de får stemmerett.

 

Må stå i manntallet

Alle som ønsker å bruke sin stemmerett må være registrert i manntallet og medbringe valgkort og gyldig legitimasjon til valglokalet.

 

Gjennomføring av valg

Ved alle valg i Norge er det den enkelte kommune som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av valget. Dette betyr at hver kommune har sitt eget valgstyre og at kommunen må stille med lokaler hvor personer kan avgi sin stemme. I Norge er det hemmelig valg og valgstyret i hver kommune er pliktig til å sørge for at alle som er oppført i manntallet kan avgi sin stemme privat, uten noe innvending fra andre. Det er heller ikke tillatt med politisk reklame i eller rundt valglokalene. På selve valgdagen kan man bare avgi stemme i den byen man er ført i manntallet.

 

Telling av stemmer

Etter at stemmelokalet er stengt, har valgstyret ansvar for at alle stemmer telles opp riktig. Ved kommune- og fylkesvalg skal opptellingen overværes av minst tre personer fra valgstyret. Ved stortingsvalg skal valgstyret stille med minst fem personer for overvåkning av opptelling. All opptelling av stemmer skjer i tre puljer. Først foretas en foreløpig opptelling av alle stemmer for å fjerne alle stemmesedler som er feil utfylt eller skadet på noen måte. Ved den andre opptellingen telles også alle endringer den enkelte har gjort på sin stemmeseddel som f.eks. å stryke enkeltpersoner. Så på den tredje opptellingen telles alle stemmer, inkludert alle forhåndsstemmer.

 

Fordeling av mandater

Systemet for fordeling av alle stemmer til mandater, baserer seg på at de enkelte representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene etter det stemmetallet som tilfaller den enkelte valglisten. Prinsippet kalles forholdsvalg. Mandatfordelingen mellom de ulike listene gjøres ved hjelp med den samme matematiske metode både ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. Den matematiske metoden lyder navnet “St. Laguës modifiserte metode”. Enkelt forklart går metoden ut på at den enkelte listes stemmetall, først divideres med tallet 1, 4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Eneste forskjell mellom de tre valgene er at man ved kommunevalg legger antall listestemmer til grunn for beregningen og ikke antall stemmesedler.